UNG fakta

UNG fakta

Fakta om unge på flukt

fakta om ungdom fakta om ungdom

Foto: David Belluz/Flyktninghjelpen

Foto: David Belluz/Flyktninghjelpen

Derfor mister unge på flukt ungdomstiden sin. 

Ungdom på flukt ønsker de samme tingene som ungdom flest: De ønsker seg muligheter, utdanning og jobb, og de ønsker å være en del av noe. 

Problemet er at de ikke har en trygg og forutsigbar hverdag. De er ofte alene, de mister skolegang, venner og veldig ofte muligheten til å planlegge egen fremtid. Allikevel blir de sittende med ansvaret for å bygge opp igjen det som har blitt revet ned. 

Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Foto: David Belluz/Flyktninghjelpen

Foto: Nadine Malli

10 TING DU BØR VITE OM MIGRASJON OG FLYKTNINGER

Lær deg svarene på 10 spørsmål om migrasjon og flyktninger, øk din kunnskap og delta i en mer konstruktiv debatt over middagsbordet. Brett opp ermene og kom i gang!

#1: Hva er migrasjon?
Migrasjon betegner forflyttingen av enkeltmennesker eller grupper. Begrepet brukes om forflyttinger både over landegrensene og innenfor et land.

#2: Hva er en migrant?
Migranter er en sammensatt gruppe mennesker. Noen forlater hjemmene sine av økonomiske grunner, mens andre flykter fra krig, forfølgelse, naturkatastrofer, sult eller fordi de har fått livsgrunnlaget sitt ødelagt som følge av klimaendringer.

#3: Er migrasjon et nytt fenomen?
Nei, mennesker har migrert til alle tider. I en periode var Europa det kontinentet som stod for hoveddelen av verdens migrasjon på grunn av krig, forfølgelse, utbredt fattigdom og kolonialisering.  

Antall migranter som forflytter seg over en landegrense har utgjort en relativt stabil andel av jordas befolkning de siste 50 årene. I 2015 var andelen 3,3 prosent. I 1960 var andelen 3,1 prosent. 

#4: Hva er en innvandrer?
En innvandrer er en person som er født i et annet land enn det han eller hun er bosatt i. Noen ganger brukes begrepet også om norskfødte personer som har innvandrerforeldre, det vil si foreldre født i utlandet. 

#5: Hva er en asylsøker?
En asylsøker er en person som ankommer et annet land på egenhånd og som normalt søker om asyl ved ankomst eller kort tid etter ankomst. Retten til å søke asyl er nedfelt i artikkel 14 av Verdenserklæringen om menneskerettighetene, som sier at "Enhver har rett til i andre land å søke om og ta imot beskyttelse mot forfølgelse". Personen omtales som "asylsøker" fram til søknaden om asyl er avgjort. 

#6: Hva er en flyktning?
Når vi omtaler flyktninger i Norge gjelder det personer som har fått flyktningstatus, slik den defineres i FNs flyktningkonvensjon. Dette er mennesker som står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff hvis de reiser tilbake til hjemlandet.  

#7: Hva betyr betegnelsen "internt fordrevne"?
Internt fordrevne (også kalt internflyktninger) er mennesker som har blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine på grunn av væpnede konflikter, menneskerettighetsbrudd eller naturkatastrofer. Internt fordrevne har ikke krysset en internasjonalt anerkjent statsgrense.  

#8: Hvor mange er på flukt i verden?
Totalt var 65,6 millioner mennesker på flukt i 2016. Av disse er 40,3 millioner internt fordrevne (på flukt i eget land). Både antall flyktninger som har krysset en landegrense og antall internt fordrevne er det høyeste som er registrert så lenge det har eksistert pålitelig statistikk.  

#9: Hva er retur?
Begrepet retur benyttes for eksempel når en asylsøker har fått avslag på asylsøknaden og må returnere til et transittland eller til hjemlandet. En person med avslag plikter å organisere sin egen retur. I noen tilfeller vil asylsøkere med avslag bli sendt ut med tvang.

#10: Hva er en kvoteflyktning?
En kvoteflyktning (også kalt overføringsflyktning) er en person som kommer til Norge etter avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Stortinget fastsetter en kvote (et fast antall) for hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot i løpet av et år, og dette bestemmes for perioder på tre år av gangen.

Ønsker du å lære mer? Sjekk ut flere begreper her.

Ønsker du vite mer om det arbeid vi gjør?
Send in en forespørsel i skjemaet under.

Foto: Sandra Calligaro/Flyktninghjelpen

Foto: Sandra Calligaro/Flyktninghjelpen

#1: Problemer med å skaffe seg papirer som sikrer dem rettigheter
Ungdom på flukt har ofte mistet ID-papirene sine og kan ikke bevise hvem de er. De bruker mye tid og ressurser på å skaffe seg nødvendig dokumentasjon fra FNs høykommissær for flyktninger og/eller lokale myndigheter. Dette fører ofte til at de mister retten til utdanning, arbeid eller asyl.  

#2: Nektes videre utdanning
Som ungdom flest har ungdom på flukt gått på skole og tatt en utdannelse. De har imidlertid problemer med å få godkjent kvalifikasjoner de har med fra hjemlandet. Dette gjør det vanskelig eller umulig å studere videre eller sikre seg en formell utdanning.

#3: Diskriminering, rasisme, fremmedfrykt, og kulturkræsj
Ungdom på flukt opplever diskriminering, rasisme og fremmedfrykt, de blir marginalisert og lever ofte ufrivillig isolerte liv.

#4: Nektes arbeid
Ungdom på flukt ønsker å jobbe fremfor å være avhengig av nødhjelp. Mange blir frustrerte over de begrensede mulighetene de har for å finne arbeid og forsørge seg selv. 

#5: Utsettes for diskriminering og vold
Som annen ungdom diskrimineres også ungdom på flukt på bakgrunn av kjønn og seksuell legning. I tillegg utsettes de for vold, tvangsekteskap, seksuelle overgrep og voldtekt. 

#6: Nektes helsetjenester og psykososial støtte
Ungdom på flukt mangler helsetjenester. Dette gjelder i stor grad seksualrådgivning og helsetjenester spesielt tilrettelagt for unge, samt psykososial hjelp. 

#7: Mangler sikkerhet, trygghet og bevegelsesfrihet
Ungdom på flukt mangler trygghet, sikkerhet og bevegelsesfrihet på grunn av fremmedfrykt og problemer med å fremskaffe ID-papirer. Mange utsettes for trakassering fra politiet, arrestasjoner og fengsling. 

#8: Mindreårige er særlig utsatt
Enslige mindreårige flyktninger har særlige behov, både praktisk og når det gjelder beskyttelse. Selv om ungdommene fyller 18 år, har de fortsatt behov for hjelp knyttet til veiledning, rettigheter og beskyttelse i situasjonen de lever i.  

#9: Blir ikke hørt
Ungdom på flukt blir ikke rådspurt og får sjelden være med på å bestemme over ting som angår dem. De har få muligheter til å komme med løsningsforslag, dele sine ideer med beslutningstakere og mangler muligheter for å bli hørt. 

#10: For lite informasjon om asyl, flyktningers rettigheter og tilgjengelige tjenester 
Ungdom på flukt mangler relevant, ærlig og tydelig informasjon om asylprosessen, flyktningers rettigheter og tilgjengelige tjenester. De mangler også informasjon om samfunnet og kulturen i det landet de får asyl i. 

Kilde: We Belive in Youth, UNHCR

Foto: Bastian Seelhofer/BAAS/Flyktninghjelpen

Foto: Bastian Seelhofer/BAAS/Flyktninghjelpen

– Utdanning først!

Når vi spør ungdom på flukt hva de ønsker seg mest av alt, svarer de: utdanning.

– Min største drøm er å få jobbe i en restaurant, forteller Eden. Hun er én av de over tjue ungdommene som får opplæring i kokkefaget i flyktningleiren Hitsats, nord i Etiopia.

Her sørger Flyktninghjelpen for at barn og unge som har flyktet fra nabolandet Eritrea får tak over hodet, skolegang, yrkesopplæring og en tryggere hverdag. Alle drømmer om en lysere fremtid, og ikke minst, å få seg en utdanning.

Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Foto: Stian Abrahamsen/Flyktninghjelpen

Foto: Christian Jepsen/Flyktninghjelpen

Dyster statistikk 
Eden og de andre ungdommene i Hitsats-leiren er blant de heldige. De kunne lett føyd seg inn i en dyster statistikk. Tall fra UNESCO viser at av de 63 millioner barn og unge fra land rammet av krig og konflikt som nektes utdanning, er 26 millioner ungdom mellom 15 og 17 år.

De som har flyktet fra hjemlandet på grunn av krig, konflikt og forfølgelse er de som rammes hardest. Sjansen for å miste retten til utdanning er fem ganger så stor for flyktninger som for resten av verdens befolkning.

Ungdom på flukt sist i køen 
Og ungdom er de store taperne. Tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) viser at ungdom på flukt stiller sist i køen i kampen om en skoleplass. Under UNHCRs mandat er det 6,4 millioner barn og unge i skolealder, men mer enn halvparten av dem, 3,5 millioner, går ikke på skole.

Av de 3,5 millioner flyktninger som ikke går på skole er to millioner tenåringer. 84 prosent av verdens ungdomsskoleelever går på skole, mens kun 23 prosent av verdens ungdommer på flukt har samme mulighet.

Ungdom på flukt erfarer at jo eldre de blir, jo vanskeligere er det å få mulighet til å studere. 36 prosent av verdens ungdom tar høyere utdanning, mens kun én prosent av verdens flyktningungdom gjør det samme.

Negativ trend
Samtidig brukes det stadig mindre penger for å få disse barna og ungdommene tilbake på skolebenken. Den humanitære innsatsen som er øremerket utdanning i konfliktområder er redusert de siste årene, og utgjør nå under to prosent av verdens samlede humanitære budsjett.

I følge UNHCR øker andelen flyktninger uten utdanningstilbud. Mens vi så en positiv utvikling de første ti årene etter millenniumskiftet, med om lag 600.000 nye utdanningsplasser for flyktninger hvert år, har utviklingen gått i feil retning siden 2011. Dersom vi skal opp på samme nivå som 2000-tallet må det bygges 12.000 nye klasserom og ansettes 20.000 nye lærere hvert år.

Utdanning kan ikke vente 
Tradisjonelt har hverken hjelpeorganisasjonene eller de store donorene og giverne valgt å prioritere utdanning. Mat, vann, sanitær og tak over hodet har utgjort grunnsteinene for den livreddende innsatsen i akutte kriser. Utdanning var noe som kunne vente, til freden var gjenopprettet.

– Nå vet vi at det er for sent å vente med utdanning til krisen er over og utviklingsfasen tar til, sier Dean Brooks, direktør i Inter-Agency Network for Education in Emergencies (INEE).

Flyktninghjelpen, som har prioritert utdanning til barn fra og i land rammet av krig- og konflikt, bidro i 2016 til at over 737.000 barn i eller fra krigs- og kriseområder fikk utdanning.

– Om vi snur ryggen til disse barna kan konsekvensene bli katastrofale.
Utdanningsrådgiver Silje Sjøvaag Skeie i Flyktninghjelpen.

Katastrofale konsekvenser 
– Om vi snur ryggen til disse barna kan konsekvensene bli katastrofale. Flere barn risikerer å bli rekruttert som barnesoldater, bli utsatt for seksuell vold, ende opp som barnearbeidere eller barnebruder. Ikke minst frarøver vi barna håpet om en bedre fremtid, sier utdanningsrådgiver Silje Sjøvaag Skeie i Flyktninghjelpen.

Hun mener at vi ikke har råd til å fortsette å forsømme denne generasjonen og samtidig forvente at den skal bidra til å gjenoppbygge sine krigsherjede land, sikre økonomisk og sosial trygghet og skape stabile og fredelige samfunn.

– Jo lenger barna er ute av skolen, jo mer sannsynlig er det at de aldri kommer tilbake på skolebenken, understreker hun.

Satser på ungdom 
– I både akutte og vedvarende kriser blir ungdom ofte oversett av det humanitære samfunnet. De blir gjerne sett på som en utfordring, ikke en mulighet. Det er helt feilslått, fordi unge mennesker, som får støtte og blir aktivisert, kan bidra til positiv endring og gjenoppbygging av samfunnet, påpeker utdanningsrådgiver Andrea Naletto i Flyktninghjelpen.

Flyktninghjelpen er én av få organisasjoner som lenge har tilbudt utdanningsprosjekter rettet mot ungdom i alle faser av en krise. De varierer fra grunnleggende lese-, skrive-, og rettighetsundervisning til yrkesutdanning.

Flyktninghjelpen, som har prioritert utdanning til barn fra og i land rammet av krig og konflikt, bidro i 2016 til at over 737.000 barn i eller fra krigs- og kriseområder fikk utdanning.

Jentene skal med 
Det er langt større sjanse for at jenter ikke går på skolen enn gutter. Dette gjelder særlig for barn og ungdom i eller fra krigs- og kriseområder. I en klasse med flyktningbarn på barnetrinnet hvor det er ti gutter, vil det være færre enn åtte jenter.

Faktorer som begrenser jenters utdanningsmuligheter under mer stabile forhold, blir ofte forsterket i kriser – som at foreldre prioriterer utdanning for familiens gutter og at jenter slutter på skolen for å gifte seg.

– Mange utdanningssystemer er mannsdominerte og tar lite hensyn til jenters behov. Vi må sikre at jenter kan delta og dra nytte av læringen på lik linje med gutter. Det å ha kvinnelige lærere og kjønnsnøytralt læremateriell er viktig. Å tilpasse timeplanen og undervisningstidspunkter til elevenes behov, kan også oppmuntre flere jenter til å skrive seg inn på skolen, og bli der, sier Sjøvaag Skeie, og legger til at Flyktninghjelpen derfor har som krav at minst halvparten av elevene skal være jenter.

Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Støtt vårt arbeid for mennesker på flukt, bli fadder du også!
BLI FADDER
keywords

Hvem er vi 

Vi får hjelpen frem der nøden er størst. Da vi startet hjelpearbeidet etter andre verdenskrig, var behovet enormt. Det er det fortsatt. Vi jobber utrettelig for at mennesker på flukt skal overleve og bygge seg en ny fremtid. 

Akkurat nå er vi til stede i både nye og langvarige kriser i 31 land. Der gir vi blant annet mat, husly, rent vann, rettshjelp, og utdanning. 

Vi står på flyktningenes side. Med erfaring, kunnskap og pågangsmot forsvarer vi rettighetene til folk på flukt, og varsler om urett og nød. Flyktninghjelpen er en sterk pådriver for at makthavere skal respektere flyktningers rettigheter. 

Flyktninghjelpen hjalp  6,8 millioner mennesker  verden over i 2016, og med din støtte kan vi nå ut til flere. 

Kontakt oss gjerne hvis du har spørsmål eller ønsker mer informasjon:
Henvendelser: weareyouth@nrc.no